Visning: A A A A A
Språk Språk Språk

Samarbeid mellom hjem og skole – rettigheter og plikter

1 Innledning

Det er foreldrene/foresatte som har hovedansvaret for at barnet stimuleres til utvikling og læring, og det forventes fra samfunnets side at foreldrene/foresatte legger best mulig til rette for dette. Hjemmet er en sentral arena for læring i vid forstand.

Skolen som læringsinstitusjon har som sin primære oppgave å tilføre elevene faglig kunnskap. I tillegg til slik formell kunnskap skal skolen legge til rette for sosial læring og samhandling mellom barna, og mellom lærer og elev.

For at skolen skal lykkes i å nå målene er det en forutsetning at det er et godt samarbeid mellom hjem og skole. Et godt samarbeid betinger at begge parter er kjent med hvilke rettigheter og plikter man har. Det samme gjelder hvilke forventninger man med rimelighet kan ha overfor den annen.

I de tilfeller hvor foreldrene ikke bor sammen kan det oppstå en del spørsmål og problemstillinger som virker inn på samarbeidet mellom skole og hjem. Det kan stille både skolen, eleven og foreldrene overfor utfordringer.

1.1 Samarbeid med hjemmet i grunnskolen

Opplæringsloven § 13-3d.

Kommunene har en plikt til å sørge for at det i grunnskolen etableres et sam¬arbeid med hjemmene. Man har plikt til å benytte de lovbestemte organene i grunnskolen, men det er lokal frihet til å utforme samarbeid ut over disse organene.

Skolen skal holde kontakt med hjemmet gjennom hele skoleåret.

Plikten til foreldresamarbeid ligger til skoleeier, men det er en forutsetning at foresatt tar aktivt del i samarbeidet. Bestemmelsen skal tolkes utvidende, slik at plikten ikke bare omfatter hjemmet, men også gjelder foresatt når barn bor utenfor hjemmet (f.eks. i fosterhjem, på internat eller lignende).

1.2 Samarbeid med hjemmet i videregående opplæring

Opplæringsloven § 13-3d.

Fylkeskommunene har en plikt til å sørge for at det i videregående opplæring etableres et samarbeid med hjemmene. Det er ikke lovbestemte samarbeids¬organer på dette nivået, slik at man har lokal frihet i hvordan dette samarbeidet organiseres.

2 Definisjon av sentrale begreper

Barneloven av 8. april 1981 nr. 7.

Hvordan skolen skal forholde seg til og samarbeide med elevenes foreldre/ foresatte er til en viss grad avhengig av deres rettslige status overfor barnet. Nedenfor gjør vi rede for hovedinnholdet i noen sentrale rettslige begreper.

2.1 Foreldreansvar

Barneloven § 30.

Med foreldreansvar menes rett og plikt til å treffe beslutninger i personlige forhold på vegne av barnet/ungdommen. Her er noen eksempler på avgjørelser som ligger inn under foreldreansvaret:

  • Økonomiske spørsmål
  • Medisinsk behandling
  • Utstedelse av pass
  • Valg av type skole
  • Valg av trossamfunn
  • Samtykke til adopsjon
  • Navnevalg
  • Samtykke til ekteskapsinngåelse
  • Flytting utenlands

Beslutningene skal treffes ut fra barnets interesser og behov.

Retten til å treffe beslutninger på barnets vegne begrenses av barnets rett til å bestemme selv. For eksempel avgjør barn/ungdommer over 15 år i spørsmål om egen utdanning.

Den helserettslige myndighetsalder er 16 år, det innebærer at ungdommer over 16 år skal ta avgjørelser som angår egen helse.

Det juridiske foreldreansvaret opphører den dagen ungdommen fyller 18 år. Fra og med denne dagen kan foreldrene bare handle på ungdommens vegne dersom ungdommen selv har samtykket til dette.

Foreldrenes plikt til å sørge for skolegang

En viktig del av foreldreansvaret er å sørge for at barnet får opplæring i tråd med barnets egne interesser og evner. Et godt samarbeid mellom hjem og skole er av vesentlig betydning for at foreldrene skal kunne ivareta ansvaret på en god måte.

Krav om samtykke ved søknad fra offentlig til privat skole

I de tilfelle hvor foreldrene har felles juridisk foreldreansvar, må begge gi sitt uttrykkelige samtykke dersom det er aktuelt å søke barnet fra offentlig skole til privat
skole. Det er særlig i de tilfelle hvor foreldrene ikke bor sammen det er viktig å være oppmerksom på dette. Dette gjelder likevel ikke i de tilfelle barnet har fylt 15 år.

Hvem har det juridiske foreldreansvaret?

Barneloven §§ 34 og 35.

Gifte foreldre har foreldreansvaret sammen for felles barn. Dette gjelder også dersom de først gifter seg etter at barnet er født. Likeledes vil samboende par som hovedregel ha felles foreldreansvar til barn født etter 01.01.2006. Samboende foreldre til eldre barn og foreldre som ikke bor sammen, kan også avtale felles foreldreansvar for barnet.

Foreldre med felles foreldreansvar vil som hovedregel fortsatt ha felles foreldreansvar etter et samlivsbrudd. Dette innebærer at de i fellesskap må ta avgjørelser som er en del av foreldreansvaret. For eksempel må begge foreldre være enige om å ta barnet ut av offentlig skole.

2.2 Barnets faste bosted (daglig omsorg)

Barneloven § 37.

Den av foreldrene barnet bor fast hos, har som hovedregel også juridisk foreldreansvar for barnet. I svært mange tilfelle vil imidlertid det juridiske foreldreansvaret være delt mellom foreldrene. Dette medfører ikke at alle avgjørelser må treffes av foreldrene i fellesskap. Barneloven har en egen bestemmelse som gir den av foreldrene som barnet bor fast sammen med rett til alene å treffe avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet.

Som eksempler på avgjørelser som kan fattes av bostedsforelderen alene nevner loven avgjørelser som:

  • Om barnet skal gå i barnehage
  • Hvor i landet barnet skal bo
  • Andre større avgjørelser om dagliglivet

Avgjørelse om bytte av skole (forutsatt offentlig skole), hvorvidt barnet skal gå på SFO med mer, ligger tett opp til de eksemplene loven nevner og vil på denne måten også kunne treffes av bostedsforelderen alene.

Særskilt om delt bosted

Barnet har delt bosted når han/hun bor like mye hos mor og far, eksempelvis annenhver uke hos hver av dem.

Delt bosted forutsetter et tett samarbeid mellom foreldrene i en rekke spørsmål. Ettersom barnet bor like mye hos hver av dem, har begge foreldre lik rett til å treffe avgjørelser om ”vesentlige sider av omsorgen for barnet”. Dette innebærer at denne type avgjørelser må treffes i fellesskap av foreldrene.

2.3 Den av foreldrene som er sammen med barnet

Den av foreldrene som er sammen med barnet, kan uavhengig av hvorvidt vedkommende har juridisk foreldreansvar eller ikke, ta avgjørelser som følger av å være sammen med barnet. Som eksempler på dette nevner forarbeidene til barneloven avgjørelser som

  • Mat og påkledning
  • Leggetider
  • Venner
  • Tilsyn og stell
  • Følge opp skole

I det daglige må skolen således samarbeide med begge foreldre.

2.4 Barn i fosterhjem

Fosterforeldrene vil normalt kunne fatte avgjørelser som følger av å være sammen med barnet. Hvor vidt de også har mulighet til å fatte beslutninger utover dette vil kunne variere fra sak til sak.

I de tilfeller hvor plasseringen i fosterhjem er frivillig, vil som hovedregel de biologiske foreldre fortsatt ha det juridiske foreldreansvaret for barnet. Foreldrene kan imidlertid velge å overlate deler av beslutningsmyndigheten til barnevernet. I de tilfeller hvor barnevernet har overtatt omsorgen for barnet uten foreldrenes samtykke, vil som regel barnevernet være den som fatter beslutninger på barnets vegne.

Foreldrenes rett til opplysninger fra skolen (grunnskolen)

Forskrift til opplæringsloven § 20-3.

Foreldrene/foresatte har rett til informasjon om

  • Eget barn
  • Barnets elevgruppe
  • Skolen

1. Opplysninger om skolen og elevgruppen i grunnskolen

Forskrift til opplæringsloven § 20-3.

Foreldrene til elever i grunnskolen skal ha opplysninger om

  • Opplæringsmålene i de enkelte fagene
  • Hvordan opplæringen er lagt opp
  • Arbeidsmåter
  • Vurderingsformer
  • Ordensreglement
  • Forhold ved skolen som kan ha negativ innvirkning på elevenes helse

Skolen skal gi informasjon uoppfordret om slike forhold. Foreldrenes rett til informasjon er langt videre enn det som fremkommer av listen, og de har ved henvendelse til skolen rett til svar på de fleste typer spørsmål. Forutsetningen er selvfølgelig at opplysningene ikke berøres av taushetsplikten eller hensynet til ansatte og medelevers personvern.

Selv om skolen skal forsøke å være imøtekommende overfor foreldrenes forespørsler om informasjon, har skolen en viss mulighet til selv å bestemme når og hvordan informasjonen skal gis.

Foreldremøter

Skolen er pålagt å holde et foreldremøte ved skoleårets start hver høst. På dette møtet skal foreldrene ha informasjon om

  • Skolen
  • Læreplanverket
  • Foreldremedvirkning
  • Rutiner
  • Annet som er relevant for foreldrene

Informasjonen om skolen må tilpasses foreldregruppen. Foreldrene til elever på 1. årstrinn og 8. årstrinn vil ha behov for mer grunnleggende informasjon om skolen enn foreldre til elever som har gått på skolen i flere år. Foreldremøter er også en fin arena for foreldrene til å bli kjent med hverandre og diskutere felles problemstillinger og utfordringer.

2. Opplysninger om eget barn

Forskrift til opplæringsloven § 20-3.

Skolen skal holde kontakten med foreldrene gjennom hele opplæringsåret.

Foreldrene skal informeres om hvordan eleven arbeider til daglig og hvordan han/hun står i forhold til kompetansemålene i de ulike fagene.

Foreldrene har også rett til de fleste andre opplysninger om eleven. Eksempler på slike opplysninger er hvordan eleven fungerer sosialt i elevgruppen, hvordan eleven samarbeider med lærere og medelever, hvordan eleven har det i friminuttene med mer.

I forskriften er det uttrykkelig fremhevet at foreldrene skal ha følgende informasjon:

  • Varsel om elevens fravær (gjelder fravær som foreldrene ikke har gitt melding om).
  • Varsling dersom det er fare for at det ikke kan gis vurdering i et eller flere fag eller dersom det er fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden og oppførsel.
  • Informasjon om foreldrenes rettigheter og plikter.
  • Annen viktig informasjon om eleven med mindre denne er underlagt taushetsplikt.

Skolen kan velge om informasjonen skal gis skriftlig eller muntlig.

3. Utviklingssamtaler i grunnskolen

Forskrift til opplæringsloven § 20-3 første ledd.

Andre av elevens lærere kan også delta i samtalen dersom det er hensikts¬messig. Dette kan særlig være aktuelt dersom eleven har utfordringer i et fag hvor vedkommende ikke har kontaktlæreren som faglærer.

Utviklingssamtalen skal være planlagt og strukturert. Tema for samtalen skal være hvordan eleven arbeider til daglig og elevens kompetanse i fagene. Kontaktlæreren skal ta opp med foreldrene om elevens utvikling i lys av opplæringslovens formålsbestemmelse som blant annet omhandler verdier som respekt for medmennesker.

Utviklingssamtalen skal klargjøre hvordan skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for elevens læring og utvikling.

Elevens rett til å delta i samtalen

Barnet har i henhold til forskriften en rett til selv å delta i foreldresamtalen fra fylte 12 år. Det er imidlertid ingen formell begrensning i forhold til å la barnet få ta del i et slikt møte også før det fyller 12 år. Tvert imot kan det være fordelaktig at barnet trekkes aktivt med i en slik samtale på et tidligere tidspunkt. Når eleven deltar kan også foreldresamtalen brukes til å formidle underveisvurdering til eleven.

Fastsetting av tidspunkt for foreldresamtalen

Det vil normalt være skolen som tar initiativet til at det skal avholdes foreldresamtale og samtidig foreslå tidspunkt for samtalen. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at samtalen må ses som del av samarbeidet mellom skole og hjem, hvilket innebærer at skolen ikke ensidig kan fastsette og fastholde tidspunktet dersom dette ikke passer for elevens foreldre. Det må forventes at både skolen og elevenes foreldre er fleksible slik at det er en reell mulighet til å avvikle foreldresamtalene.

Ved mange skoler gjennomføres foreldresamtalene dels på dagtid og dels på kveldstid. I de aller fleste tilfeller vil man i fellesskap finne et tidspunkt som passer de involverte parter. Skolen kan imidlertid ikke begrense tilbudet slik at foreldresamtalene kun gjennomføres på dag- eller kveldstid dersom dette fører til at noen foreldre ikke gis den rett som foreligger etter forskriften. Skolen er forpliktet til å foreta tilpasninger slik at alle foreldre gis mulighet til å gjennomføre to foreldresamtaler per år.

Foreldre som ikke ønsker å møte til samme samtale

Foreldre med felles foreldreansvar kan kreve å få den samme informasjon fra skolen. Begge foreldrene kan møte til konferansetimer, foreldremøter med videre. Der hvor foreldrene har felles foreldreansvar, men ikke bor sammen, kan foreldrene ikke kreve at det holdes særskilte konferansetimer for hver enkelt av dem. Skolen oppfyller sin plikt ved å tilby minst to samtaler i året til foreldrene sett under ett. I praksis kan foreldrene avtale seg imellom om å benytte hver sin konferansetime. I de tilfelle hvor bare den ene av foreldrene møter til samtalen, har skolen ikke plikt til å sende notat fra samtalen til den andre av foreldrene.

Hvis den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene, kan den andre ikke kreve å bli innkalt til eller å delta i alminnelige konferansetimer. Skolen kan for øvrig fastsette regler om at foreldre uten foreldreansvar ikke skal ha adgang til foreldremøter, eller at de bare skal ha slik adgang hvis den som har foreldreansvaret samtykker.

4. Skriftlig melding

I tillegg til foreldresamtale/konferansetime kan skolen og/eller hjemmet benytte skriftlig melding når det finnes formålstjenlig.

Foreldrenes rett til opplysninger fra skolen (videregående skole)

Barneloven § 30.

Forskrift til opplæringsloven § 20-4.

En viktig del av foreldreansvaret er å bistå ungdommen til å få en utdanning i tråd med ungdommens interesser og evner. Selv om ungdommen etter fylte 15 år selv avgjør spørsmål om utdanning, har foreldrene ansvar for å veilede ungdommen ved valg av utdanning og senere bistå ungdommen etter beste evne til å gjennomføre utdanningen. For å kunne utføre denne oppgaven er de fleste foreldre avhengig av informasjon fra skolen. Foreldreansvaret opphører når eleven fyller 18 år.

Etter fylte 18 år skal skolen henvende seg til eleven selv.

1. Foreldremøter

Skolen skal holde et foreldremøte for foreldre til elever på Vg1 og Vg2 ved oppstart av hvert skoleår. Dette foreldremøtet skal gi informasjon om

  • Skolen
  • Læreplanverket
  • Foreldremedvirkning
  • Rutiner og annen viktig informasjon

2. Opplysninger om egen sønn/datter

Forskrift til opplæringsloven § 20-4.

Foreldreansvaret opphører når eleven fyller 18 år. Foreldrenes rett til informasjon om eleven opphører derfor når eleven er fylt 18 år. Foreldre til ikke myndige elever skal ha informasjon om:

  • Elevens fravær (gjelder fravær foreldrene ikke har dokumentert)
  • Varsel når det fare for at eleven ikke kan få karakter i et eller flere fag
  • Varsel når det er fare for at eleven får karakteren nokså god eller lite godt i orden og oppførsel
  • Annen viktig informasjon om eleven, med mindre informasjonen er underlagt taushetsplikt etter annen lovgivning

Informasjon om elevens fravær, manglende vurderingsgrunnlag eller fare for nedsatt karakter i orden eller oppførsel, må gis i tide slik at foreldrene har mulighet for å hjelpe eleven til å rette opp forholdet. I mange tilfelle må derfor skolen gi denne type informasjon tidligere enn tidspunktet for foreldresamtalene.

3. Foreldresamtaler/utviklingssamtaler i videregående opplæring

Foreldre til ikke myndige elever på Vg1 og Vg2 har rett til en foreldresamtale med elevens kontaktlærer i løpet av første halvår av opplæringsåret.

Samtalen skal være planlagt og strukturert. Tema for samtalen skal være

  • Hvordan eleven arbeider til daglig
  • Elevens kompetanse i de ulike fag
  • Elevens utvikling i lys av formålsbestemmelsen i opplæringsloven og prinsipper for opplæringen

Samtalen skal videre klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for elevens utvikling og læring. Eleven har rett til å delta på møtet.

Skolen skal kalle inn til samtalen. Fastsetting av tidspunkt for samtalen skal legges til rette på samme måte som ved foreldresamtaler i grunnskolen.

Begrensinger i foreldrenes rett til informasjon

1. Elevens krav på taushet

Eleven kan i visse tilfelle ha rett til taushet overfor egne foreldre. Eksempel på dette kan være litt eldre elevers betroelser om personlige forhold. Har eleven krav på taushet, kan ikke skolen gi ut opplysningene til noen av foreldrene uten samtykke fra eleven.

Ungdom over 16 år har rett til taushet fra lege/helsepersonell på lik linje med voksne. I den grad skolen har medisinske opplysninger om elever over 16 år, bør også skolen være varsom med å videreformidle dette til foreldrene uten ungdommens samtykke.

2. Elever over 15 år

Barneloven §§ 30 og 32.

Forskrift til opplæringsloven § 3-2.

15-års grensen medfører ingen begrensinger i skolens plikt og foreldrenes rett til informasjon.

3. Elever over 18 år

Det juridiske foreldreansvaret opphører på 18 årsdagen. Som en følge av dette har foreldrene ikke rett til opplysninger om eleven etter fylte 18 år.

Opplysningene kan bare gis dersom eleven selv har samtykket til det.

I helt spesielle tilfelle kan foreldrene fortsatt være juridiske verger for eleven etter fylte 18 år. De vil da ha rett til informasjon i egenskap av rollen som verge.

Rett til opplysninger for foreldre som ikke bor sammen med eleven

Barneloven § 47.

Rundskriv F-036-98 fra Kunnskapsdepartementet.

Retten til opplysninger om barnet gjelder også for den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet. Retten til opplysninger er begrenset til opplysninger om barnet. Bestemmelsen hjemler ikke rett til opplysninger om den andre av foreldrene eller andre familiemedlemmer.

1. Foreldre med felles foreldreansvar

Foreldre med felles foreldreansvar har lik rett til opplysninger om eleven. Dette gjelder uavhengig av hvorvidt opplysningene formidles skriftlig eller muntlig. Foreldrene har lik rett til å møte på foreldremøter, foreldresamtaler med mer.

I utgangspunktet kan skolen sende informasjon og forholde seg til elevens hjem, det vil si den av foreldrene eleven bor fast sammen med. Den eleven bor sammen med skal så holde den andre av foreldrene informert om eleven.

Den av foreldrene som ikke bor fast sammen med eleven har rett til informasjon direkte fra skolen etter forespørsel.

Det er tilstrekkelig at vedkommende retter en generell henvendelse om informasjon til skolen, for eksempel i forbindelse med at eleven begynner på skolen. Har skolen mottatt en slik forespørsel skal vedkommende forelder holdes informert så lenge barnet er elev ved skolen, alternativt så lenge han/hun ønsker informasjonen.

2. Foreldre uten formelt foreldreansvar

Også foreldre uten formelt foreldreansvar har rett til opplysninger om eleven. I utgangspunktet er det den av foreldrene som har foreldreansvaret alene som skal holde vedkommende informert. Men også foreldre uten foreldreansvar har rett til informasjon direkte fra skolen, dersom de ønsker dette. Det er tilstrekkelig med en generell forespørsel om informasjon til skolen.

Foreldre uten formelt foreldreansvar har imidlertid ikke den samme retten til å delta på foreldremøter og foreldresamtaler. Har den ene av foreldrene foreldreansvaret alene, kan den andre ikke kreve å bli innkalt til eller å delta i alminnelige konferansetimer. Skolen kan også fastsette regler om at foreldre som ikke har foreldreansvar ikke skal ha adgang til foreldremøter, eller at de bare skal ha slik adgang hvis den som har foreldreansvaret samtykker.

Skolen skal ikke gi ut opplysninger som kan være til skade for barnet. Forarbeidene nevner det tilfelle hvor det er grunn til å tro at opplysninger vil bli brukt til å sjikanere barnet og den som har foreldreansvaret.

Dersom skolen ikke vil gi opplysninger om barnet, kan foreldrene påklage dette til fylkesmannen. I helt spesielle tilfelle kan fylkesmannen bestemme at den som ikke har foreldreansvaret skal miste retten til å få opplysninger om barnet. Dette kan skje hvis opplysningsretten er misbrukt av forelderen, eller for eksempel hvis foreldrene har meget store konflikter.

Foreldrenes nye samboere/ektefeller har ingen formell foreldrerolle eller foreldreansvar overfor barnet. Som en følge av dette har vedkommende heller ikke noen automatisk rett til informasjon om barnet. Dette gjelder selv om vedkommende bor sammen med barnet og er en viktig omsorgsperson.

Skolen kan ikke gi taushetsbelagt informasjon til ny samboer/ektefelle med mindre det foreligger samtykke fra en som har foreldreansvar.

Svært ofte vil foreldrene har delt foreldreansvar også etter samlivsbruddet. Spørsmålet blir da om begge foreldre må samtykke i at ny samboer/ektefelle deltar i foreldresamtaler eller får taushetsbelagt informasjon.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har konkludert med at det i utgangspunktet er tilstrekkelig at den av foreldrene som bor fast sammen med barnet, bostedsforelderen, samtykker i at ny ektefelle/samboer deltar i foreldresamtaler eller får tilgang til taushetsbelagt informasjon.

I spørsmål som gjelder større avgjørelser om barnets liv, slik som behov for spesialundervisning, psykologisk oppfølging eller når barnet har vært involvert i straffbare handlinger, har departementet gitt utrykk for at skolen må utvise et visst skjønn i forhold til opplysninger som er av en slik karakter at de bør formidles direkte til en forelder med foreldreansvar. Dette gjelder særlig dersom den andre av foreldrene har motsatt seg at den nye partneren møter. Det må videre være et generelt utgangspunkt at den nye partneren ikke skal komme til fortrengsel for den andre av foreldrene som har del i foreldreansvaret.

Departementet understreker imidlertid at verken barneloven med forarbeider eller uttalelsen fra departementet gir helt klare svar på alle spørsmål eller konfliktsituasjoner som kan oppstå i denne sammenhengen. I noen spørsmål må derfor skolen forsøke å komme frem til en løsning etter beste skjønn og for øvrig henvise foreldrene til å løse konflikten uten å involvere skolen, og ta hensyn til barnets beste.

Skolens taushetsplikt er begrenset til opplysninger om personlige forhold, slik at skolen ikke er avhengig av samtykkeerklæring for å kunne gi opplysninger av mer generell og praktisk karakter, slik som aktiviteter, rutiner, klær med mer.