Første skoledag gutt og foreldre

Kronikk av FUG-leder Elisabeth Strengen Gundersen og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på VG-nett 15. august 2014

Hvordan vil det gå med det lille barnet gjennom skoleårene?

Vårt mål og håp er selvsagt at samtlige vil fullføre skolegangen og bestå. Det er avhengig av en rekke faktorer, som hvilke lærere de får, hva det enkelte barn allerede kan og om de vil trives på skolen. I Norge i 2014 har også foreldrenes utdanningsbakgrunn fortsatt en betydning for skoleresultater og gjennomføring.

Foreldre teller

Foreldrenes evne og vilje til å involvere seg i skolearbeid og deres holdning til skolen er viktig.

Det er godt dokumentert i både nasjonal og internasjonal forskning at foreldre som hjemme støtter barna på en god måte, og som samtidig samarbeider godt med skolen, har barn som presterer bedre i skolen faglig og som fungerer bedre sosialt enn barn med foreldre som ikke gjør det.

Som forelder er det naturlig å følge opp hjemmelekser og å hjelpe til med lesing og regning.

Barnet trenger støtte, hjelp og selvtillit til skolearbeidet, men det er ikke nok. Han eller hun trenger en mor eller far som hjelper til med å komme tidsnok på skolen, foreldre som snakker pent om skolen og som stiller opp på foreldremøter.

Voksne snakker sammen

Viktige verv

Forskning viser at foreldre som samarbeider godt med skolen bidrar til at barna får et godt forhold til lærerne, trives og er mindre utsatt for mobbing og krenkelser enn andre elever.

Et godt hjem-skole-samarbeid bidrar altså til at skolen lykkes med å nå sine mål både når det gjelder faglig læring og sosial utvikling hos elevene. Det beste er at dette er mulig å oppnå helt uavhengig av foreldrenes utdanningsnivå.

Lærernes viktige rolle er vi alle klar over. Derimot er nok foreldrenes rolle og betydning for skolearbeidet dels blitt underkommunisert og dels misforstått.

Som foreldrekontakt, medlem i FAU, skolemiljøutvalg, Samarbeidsutvalg eller i Driftsstyret, kan foreldre spille positivt inn i arbeidet med et godt læringsmiljø på skolen. Man kan ta opp mobbing, trivsel, læringsresultater og klassestørrelse. I tillegg blir man kjent med andre foreldre, ansatte og rektor.

Østensjø og Sogn og Fjordane

For to år siden utarbeidet ledelsen ved Østensjø skole i Oslo, i samarbeid med FAU, en plan for samarbeid mellom skolen og foreldrene. Modellen har fått navnet «Østensjøstandarden» og er et hefte med informasjon og avklaring av hva skolen forventer av foreldrene, og hva foreldrene kan forvente av skolen. Denne standarden skal nå gjelde i hele Oslo.

Det dreier seg om enkle og kanskje selvsagte ting som Oslo kommune forventer av foreldrene der stikkordet er deltakelse og involvering i barnas skolehverdag.

Skoleforsker Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark, har sammenlignet læringsmiljøet ved skolene i Oppland, Aust-Agder og Sogn og Fjordane.

Hans foreløpige funn viser at det er forskjeller når det gjelder elevmiljøet i klassen, hvor mye hjelp barna får til lekser og undervisningen i matematikk. Sogn og Fjordane kommer best ut.

Hvis man korrigerer for foreldrenes utdanning og lønnsnivå, presterer også elevene i Sogn og Fjordane bedre enn i resten av landet.

Elisabeth SG Arendalsuka 2014
FUG-lederElisabeth Strengen Gundersen

Dra i samme retning

Både eksemplet fra Østensjø i Oslo og fra Sogn og Fjordane viser noe viktig: Det betyr en forskjell at barnas nærmeste ankerpersoner - foreldre og skolen - drar i samme retning for å hjelpe dem fram til et best mulig resultat.

Arbeidet med å avklare forventninger og roller stiller krav til åpenhet og samarbeid.

Flere skoler kan med fordel få øynene opp for den ressursen foreldrene utgjør. Og flere foreldre kan med fordel se hvilken viktig rolle de spiller for barnets skolehverdag.

Det er det lille barnet og vennene hans eller hennes som skal bygge fremtiden. Vi har et felles ansvar for å hjelpe dem på veien dit.

Les kronikken fra vg.no her.