Fortvilt mor med sønn

- Dette er svært alvorlig. Det å ikke bli trodd som forelder når man varsler om mobbing, er brudd på skolens forpliktelse til å undersøke og eventuelt sette inn tiltak. Mange foreldre gir opp, sier FUG-leder Gunn Iren Müller.

Mens FUG i fjor kunne vise til en gledelig nedgang i antall mobbehenvendelser, er det i 2016 en liten oppgang, med 14 flere saker – totalt 55. Totalt i 2016 fikk FUG 444 henvendelser om ulike temaer.

Foreldre forteller at skolens ansatte bagatelliserer mobbesaker eller forholder seg passive. Noen har fortalt om manglende initiativ til å fatte enkeltvedtak om mobbing og de lurte på hvordan man kan klage på lovbruddet.

- Det er jo uholdbart. En mobbesak er en for mye. Skolene skal fatte enkeltvedtak som beskriver tiltak for å få bukt med en mobbesituajson. Enkeltvedtaket er også det som gir barnet rettssikkerhet hvis familien ønsker å klage, understreker Müller.

FUG-leder i panel signerer Partnerskap mot mobbing
(Foto: FUG)

Toppen av isfjellet

FUG har i sitt høringssvar til nytt kapittel om skolemiljø i Opplæringsloven, sagt at de ønsker å opprettholde enkeltvedtaket nettopp for å sikre elever som mobbes rettssikkerhet.

Som part i Partnerskap mot mobbing deler selvsagt FUG regjeringens nullvisjon mot mobbing.

- Vi frykter at dette dessverre bare er toppen av isfjellet. Det er de ressurssterke foreldrene som kontakter oss. De som står midt oppe i vanskelige mobbesaker har gjerne ikke krefter eller mot til å be om hjelp fra oss eller andre, sier Gunn Iren Müller.

Gunn Iren Müller alvorlig
(Foto: FUG)

Opplæring av foreldre

Over halvparten av foreldre som kontaktet FUG i 2016 (52%) hadde spørsmål om praktiske ting ved skolen, fra læreplaner og elektroniske verktøy til det å være tillitsvalgt foreldre. De fleste sakene burde vært løst lokalt, mener FUG.

-  Ofte dreier det seg om helt enkle ting, som ukeplaner, skolens læringsplattformer, klasseinndeling og vurdering. Dette er ting skolen burde ha informert og og lært foreldrene opp i, sier FUG-lederen.

Rundt 1/3 dreide seg om slike praktiske og organisatoriske saker – i alt 139 henvendelser.

I tillegg spurte 94 foreldre om sin rolle som tillitsvalgt foreldre i skolens råd og utvalg. Det dreide seg om alt fra FAUs mandat og oppgaver til rektors rolle i møtene.

- Dette viser et behov hos foreldre for mer informasjon og bedre opplæring fra skolens side, sier Gunn Iren Müller.

Avklare forventninger

Hun mener skolene ville tjent mye på å sette av tid og ressurser til å dyktiggjøre foreldrene på et tidlig stadium av skoleåret.

- Når foreldrene vet hva skolen forventer av dem, er det også enklere for foreldrene å vite hvordan de best kan støtte eleven hjemme. Og de kan på sin side si tydeligere hva de som foreldre forventer av skolen. En god dialog er avgjørende, sier Müller.

Foreldre på konf14
(Foto: FUG)

Rektor er nøkkelen

Foreldrene er, sammen med lærerne, en helt sentral ressurs for å skape et godt læringsmiljø på skolen. Derfor er FUG opptatt av at skolene må trekke foreldre aktivt med inn i rådsarbeidet ved å gi dem verktøy og god informasjon.

Foreldre som har påtatt seg verv på skolen vil også kunne medvirke bedre som en ressurs for skolen og læringsmiljøet når de får god opplæring. 

- Opplæringsloven er klar i forhold til foreldrenes rolle på skolen. Og rektorene sitter på mye i informasjon som de må dele, sier FUG-lederen.

I 2016 har FUG besøkt en rekke Fylkesmenn med foredrag for skole- og barnehageledere om plikten de har til å lære opp tillitsvalgte foreldre. FUG har også laget en ny foredragspakke beregnet på dette.