Skolestart

De aller fleste barn synes det er litt skummelt å skulle gå fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn. Derfor er det viktig å prøve å gjøre overgangene så gode som mulig. Barnehagen og skolen må samarbeide, og foreldrene må være aktivt med i prosessen, slik at de kan hjelpe til med å forberede barna. Da blir overgangen bedre.

Hva sier loven?

Skolene og barnehagene har plikt til å samarbeide om å gi barna en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO.

Denne plikten (barnehageloven § 2A, opplæringsloven § 13-5 og friskoleloven § 5-5) er en gjensidig plikt. Det er skoleeieren som har hovedansvaret for samarbeidet. Skoleeieren skal utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole.

Les mer

Barnehagen og skolestart

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med dere foreldre gjøre overgangen fra barnehage til skole og SFO trygg og god for barnet.

Sjekk ut om barnehagen:

  • har laget seg rutiner for overgangen fra barnehage til skole og SFO
  • har et eget pedagogiske opplegg for de barna som skal begynne på skolen markerer avslutningen for barna som skal slutte i barnehagen og begynne på skolen
  • inviterer dere foreldre til å delta i planleggingen og gjennomføringen av overgangen f.eks. i individuelle samtaler eller samlet på foreldremøte
  • gir opplysninger om barnet ditt til skolen og at dette avklares med deg som forelder først gir taushetsbelagt informasjon til skolen om barnet ditt og dere som forelder. Ifølge forvaltningsloven § 13 (taushetsplikt), står det blant annet at ansatte i barnehage og skole ikke har lov til å gi andre adgang eller kjennskap til det de vet om noens personlige forhold. Dette må i så fall skje etter avtale med dere foreldre.

Skolen og skolestart

Barnet ditt skal tilbringe mange timer, dager og år på skolen og det er viktig at miljøet i klassen blir godt for alle barn. Når barnet har venner og trives på skolen, legges det bedre til rette for læring. Du som forelder spiller også en viktig rolle for at ditt og andres barn skal trives på skolen og få venner. Derfor bør du bli kjent med de andre foreldrene og deres barn, delta på arrangement som skolen arrangerer, inkludere alle når du f.eks. inviterer til bursdagsselskap, snakke positivt om andre barn, deres foreldre, lærere og skolen. Du som forelder er en viktig person for at overgangen fra barnehage til skole og SFO skal bli best mulig for eget og andre barn. 

I barnehageloven § 2 a.Plikt til å samarbeide med skolen om overgangen fra barnehage til skole, står det: 

Barnehagen skal samarbeide med skolen om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning, jf. opplæringslova § 13-5 og friskolelova § 5-5. Samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang. 

 

Sjekk ut:  

  • om ansatte i skole og SFO besøker barna i barnehagen før skolestart 
  • om skolen inviterer dere foreldre til samarbeid om en god skolestart for barnet deres  
  • hvordan skolen jobber med trivsel for alle barn 
  • om skolen tar hensyn til barnas vennskap i overgangen og når klasser settes sammen 
  • hvordan overgangen til skole og SFO er hvis ditt barn ikke går i barnehage 
  • hvordan skolen legger til rette for trygghet i friminuttene og inkludering av alle i lek 
  • med skolen og SFO hvordan rutinene med påkledning og toalettbesøk er 
  • hvordan samarbeidet mellom barnehage og skole er hvis du er nyinnflyttet til kommunen 
  • om du kan få med deg tolk i overgangsmøtene med skolen slik at du vet at skolen får riktig informasjon om barnet ditt 
  • hvordan skole og SFO samarbeider om oppfølging og deling av informasjon rundt ditt barn 
  • hvilke forventninger skolen har til deg som foreldre  
  • om skolen tilbyr leksehjelp 
  • om skolen legger til rette for barn som har behov for ekstra hjelp 
  • om skolen gir en undervisning som er tilpasset ditt barns behov og forutsetninger  
  • om skolen har et spesielt religiøst eller kulturelt særpreg 

SFO og skolestart

Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for 1. – 4. årstrinn og for barn med særskilte behov for 1. – 7. årstrinn. Kommunens plikt til å ha SFOer begrenset til skoleåret. Det er ingen plikt for kommunene til å ha en slik ordning i feriene. Opplæringsloven gir ikke elevene rett til plass i SFO.

SFO skal være noe annet enn skole og barnehage, og den er ikke en del av skolen. SFO skal være et trygt sted for barna å være før og etter skoletiden, og skal gi barna omsorg og tilsyn, legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter og være tilpasset barnas og foreldrenes behov.Skolefritidsordningen skal ha vedtekter som fastsettes lokalt av kommunen. Vedtektene skal som et minimum inneholde eierforhold, opptaksmyndighet, opptakskriterier, opptaksperiode, oppsigelse av plassen, foreldrebetaling, leke- og oppholdsareal, daglig oppholdstid, åpningstider, bemanning og ledelse. 

Sjekk ut:

  • hvordan SFO samarbeider med barnehagen før barnet starter på SFO
  • hvordan skolen og SFO samarbeider om ditt barn
  • hvordan SFO arbeider for å ivareta ditt barns helse og trivsel
  • hva som står ivedtektene om bl.a. priser, åpningstider, aktiviteter ogrutiner rundt beskjeder, henting og levering
  • hvilke aktiviteter SFO tilbyr
  • om SFO ivaretar ditt barns interesser
  • om personalet på SFO har fått den opplæringen de trenger for å ta vare på barn som har behov for ekstra oppfølging og/eller tilrettelegging

Slik kan du bli kjent med barnehage-/ skolesystemet

Barnehage-/skolesystemet skal legge opp til et tett samarbeid med dere foreldre og inkludering av alle barn og elever. 

Du skal vite at du er velkommen til å:  

  • etterspørre hvordan barnehagen eller skolen arbeider med overgangen fra barnehage til skole og SFO
  • etterspørre hva du kan bidra med i barnehagen eller skolen i forbindelse med overgangen
  • formidle viktig informasjon om barnet ditt til barnehagen eller skolen
  • be om tolk når du ønsker dette både på foreldresamtaler og foreldremøter

Skoleeier/kommune

  • Lag overordnede planer og rutiner for å ivareta en god overgang mellom barnehage og skole og sjekk at planene følges
  • Snakk med skoler og barnehager om overgang og godt læringsmiljø, og jobb for å motivere dem for å jobbe grundig med dette
  • Gi skolene tid og rom til å lage gode klassemiljøer og til å involvere elevene aktivt i klassen. Hvis skolemiljøet er godt og barna føler seg trygge, lærer de bedre

Tips til foreldre

  • Snakk med andre foreldre i barnehagen om overgangen fra barnehage til skole, skal noen av barna begynne på samme skoleog kan dere forberede barna sammen? 
  • Hjelp barnet til å bli mest mulig selvstendig med påkledning og toalettbesøk
  • Øv deg sammen med barnet ditt på å gå til skolen slik at det blir trygt
  • Snakk med skolen eller foreldrene i barnets klasse om dere kan lage en ordning for barna, hvor de går sammen til/fra skolen.
  • Ta kontakt og bli kjent med de andre foreldrene i barnets klasse, det vil føre til bedre samarbeid og kontakt mellom barn og foreldre.
  • Inviter hjem ulike barn fra avdelingen eller klassen og følg med på hvordan barna leker sammen, dette kan forebygge ekskludering og mobbing av enkeltbarn.
  • Snakk godt om barna på avdelingen/i klassen og deres foreldre, det fører til en større aksept og anerkjennelse hos eget barn.
  • Pass på at barnet ditt får nok søvn, mat og bevegelse, da blir barnet mer utholdent på skolen.
  • Tenk på hvordan du som forelder kan legge til rette forbursdagsselskapog andre sosiale sammenkomster, slik at alle barna på avdelingen eller i klassen blir inkludert. Kanskje kan du låne lokaler i barnehagen og/eller skolen til slike arrangement?
  • Snakk positivt om skolen, det påvirker barnets holdning og innstilling til skolen.
  • Engasjer deg i barnets skolehverdag, da vil barnet ditt gjøre det bedre på skolen.
  • Invitere til felles aktiviteter for hele klassen, dette kan bidra til et godt klassemiljø.
  • Vær forberedt på at du vil ha mindre kontakt med de ansatte på skolen enn i barnehagen

Overgang til ungdomsskolen

Overgangen mellom barneskole og ungdomsskole kan kjennes utrygg for mange elever. Derfor er det viktig at de får forberede seg godt. Et godt samarbeid mellom skolene i nærmiljøet, med besøksdager, informasjonsmøter med elevene og foreldrene der det er tid til å få svar på spørsmål, er viktig. Kanskje kan elever som allerede går på ungdomsskolen, være med på å svare på spørsmål og ønske nye elever velkommen?

Husk at et godt hjem-skole-samarbeid er like viktig på ungdomsskolen som på barneskolen!

Les om hvordan foreldre kan være med og skape tilhørighet og vennskap.

Tips til skolene

Tips til foreldrene

  • Les om den nye skolen på nettet sammen med ditt barn. Les om hvordan skolehverdagen ser ut, hvordan de jobber med skolemiljø, om skolehelsetjenesten osv.
  • Har du spørsmål til skolen – skriv en e-post!
  • Har ditt barn behov for spesiell tilrettelegging eller spesialundervisning? Snakk med begge skolene om dette i god tid før overgangen, sånn at overgangen blir best mulig, og den nye skolen kan legge til rette for ditt barn så godt som mulig. Les om spesialundervisning
  • I oppstartsfasen på ny skole: 
    • Ta kontakt med kontaktlæreren for å skape et godt samarbeid
    • Spør barna om skolehverdagen – gjør det til en del av hverdagspraten
    • Delta på sosiale arrangementer og foreldremøter sammen med andre foreldre og meld deg til å hjelpe til å arrangere
    • Engasjer deg som foreldre-/klassekontakt eller foreldrerepresentant i FAU – sånn kan du være med å påvirke barnas skolehverdag

Har du barn med særskilte behov for ekstra hjelp og støtte?

Da er det viktig at du som forelder: ber barnehagens styrer om å involvere skolen og SFO i ansvarsgruppemøter så tidlig som mulig før skolestart. Det er helt nødvendig at SFO og skolen er godt forberedt på å ta imot barnet ditt og eventuelt har fått nødvendig opplæring. Det er i tillegg viktig at SFO og skole legger til rette for ditt barns behov, slik at overgangen til skolen blir forutsigbar og god for både barnet og deg som forelder. Dette er også nødvendig for at barnet ditt skal få et best mulig utbytte av læringen fra første dag på skolen. avklarer med barnet ditt om dere skal fortelle de andre barna og foreldrene i klassen om barnets utfordringer. Dette kan øke forståelsen for at barnet kanskje jobber med spesiallærer, har personlig assistent eller får andre oppgaver enn de øvrige barna. Åpenhet rundt utfordringer kan hjelpe barnet ditt med å bli forstått. spør barnehagestyrer om ditt barn har rett til en individuell plan (IP). Noen barn har rett til å få utarbeidet en IP eller habiliteringsplan. Dette gjelder barn som trenger langvarige og koordinerte helsetjenester. Denne retten er forankret i bl.a. lov om pasientrettigheter (1999) og lov om spesialisthelsetjenesten (1999, § 2–5). IP skal sikre at det blir gitt et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tilbud, og at det er én person i kommunen der dere bor som har ansvaret for at planen er god for barnet og følges opp. Dere foreldre skal samtykke til at det utarbeides IP for barnet, og dere har rett til å delta i arbeidet med planen.  hører med skolen hvilke samarbeidspartnere det er viktig at du og barnet ditt får et samarbeid med (for eksempel: pedagogpsykologisk tjeneste, barne- og ungdomspsykiatrien, barnevernet, helsestasjon, Statped).

Utdanningsdirektoratet har laget en veileder, og mange kommuner har også laget sine egne rutiner for dette.
 

Øvrige rettigheter

Vurderer du utsatt skolestart for ditt barn?

Vanligvis begynner barn på skolen om høsten det året de fyller seks år, men for noen barn kan det være en fordel å gjøre unntak. Kommunen kan i særlige tilfeller vedta å utsette skolestarten et år. Da trenger man en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og samtykke fra dere foreldre. Dersom det etter en sakkyndig vurdering er tvil om barnet er kommet tilstrekkelig langt i utviklingen sin til å starte på skolen, har barnet rett til å få utsatt skolestarten med ett år dersom dere ønsker det.  

 Barnehagen kan også på eget initiativ ta opp tema utsatt skolestart med dere foreldre hvis barnehagen er usikre på om barnet har kommet tilstrekkelig langt i sin utvikling. Men det er dere foreldre som avgjør om det skal søkes om utsatt skolestart eller ikke.  

 

Hvis dere eller barnehagen vurderer utsatt skolestart, er det lurt å ta opp dette senest i november året før barnet skal begynne på skolen. Årsaken er at prosessen med sakkyndig vurdering hos PPT kan ta tid. Barnehagen må dessuten holde av en plass til barnet ditt når det gjøres barnehageopptak i mars måned. 

Vurderer du fremskutt skolestart for ditt barn?

På samme måte som det er mulig å utsette skolestart et år, kan barnet også starte ett år før. Prosessen er den samme som når man søker om utsatt skolestart. Foreldrene søker, PPT utreder barnet og kommunen fatter endelig vedtak om at barnet kan begynne på skolen året før det fyller seks år. Dette kalles fremskutt skolestart.  (Opplæringslovens §2.1, tredje ledd) 

 

Utsatt eller fremskutt skolestart. 

Dersom dere ønsker enten utsatt eller fremskutt skolestart for barnet deres, må dere ta kontakt med barnehagen. Dersom barnet ikke går i barnehage, må dere kontakte kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT). Det er viktig at dere foreldre tenker grundig gjennom hvorfor dere ønsker utsatt eller fremskutt skolestart, og dere må begge være enige. Søk gjerne råd i barnehagen, husk at de også kjenner barnet godt.  
Du kan gjøre det lettere for barnet ditt dersom du: 

  • snakker med barnet ditt om hva som er grunnen til at dere ønsker tidligere/senere skolestart. 
  • gir god informasjon til barnehagen, slik at de ansatte også kan snakke med barnet om hvorfor det ikke skal begynne sammen med andre barna på samme alder. 
  • tar kontakt med skolen for å forberede skolestarten. Det er viktig å avklare tidlig om barnet trenger ekstra tilrettelegging på skolen.  
  • ber om et møte med den som skal bli barnets lærer og med pedagogen fra barnehagen, slik at pedagogen kan gi informasjon til skolen om hvordan barnehagen har jobbet med barnet i barnehagen. Dette kan være til stor nytte for klasselærer når barnet starter på skolen. 

Har du barn med samisk bakgrunn?

Alle barn skal oppleve et helhetlig og individuelt tilrettelagt opplæringsløp fra barnehage til skole. Språkvalg og språkopplæring er deres ansvar som foreldre. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med dere gi hjelp og støtte dersom dere ønsker opplæring i eller på samisk for barnet. Det er viktig med kontinuitet i utdanningsforløpet for de som ønsker opplæring i samisk språk og kultur.  

Opplæringsloven gir alle grunnskoleelever i samiske forvaltningsområder (rett til opplæring i og på samisk (https://snl.no/samisk_språkforvaltningsområde). Samisk språkinnlæring skal inngå i skolens prinsipper og strategier i arbeidet for tospråklighet. Skoler som ligger utenfor forvaltningsområdet og som tar imot barn fra barnehager med samisk tilbud, skal forberede hvordan disse barna skal fortsette sin samiske språkutvikling i en norsk klasse. Det er viktig at det sikres fortsatt språkutvikling for de barna som har hatt språkopplæring i barnehagen, barnehagen bør gi foreldrene informasjon om denne retten. 

 

Det er lurt å: 

  • sjekke ut med kommunen hvor du bor om hvilke rettigheter ditt barn har til samisk opplæring. 
  • informere skolen tidlig om at dere ønsker samisk språkundervisning, slik at skolen får tid til å ordne et godt opplæringstilbud for barnet. 
  • ta kontakt med skolens eier for å finne ut om skolen tilrettelegger for samiske barn, dersom dere bor utenfor samisk forvaltningsområde.

Har du barn som bruker tegnspråk?

Barn som bruker tegnspråk som førstespråk eller som etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til grunnskoleopplæring i og på tegnspråk. Les mer om tilrettelegging i FUGs brosjyre Har du et barn som bruker eller vil lære tegnspråk på skolen? 

Har du barn som tilhører en nasjonale minoritet?

Læreplanverket fastsetter målene for opplæringen for alle elever og lærlinger i norsk skole. Alle elever skal få utvikle egen identitet og kultur, noe som kommer til uttrykk i alle deler av læreplanverket. Dette gjelder også barn og unge fra nasjonale minoriteter. Nasjonale minoriteter i Norge er kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, rom (sigøynere) og romanifolk/tatere. 

Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. 

Rammeplanen for barnehagen fremhever det ansvaret og den betydning barnehagen har for barns språkutvikling. I skole gjelder særskilte bestemmelser knyttet til språkopplæring for elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn (opplæringsloven). 

 

For to av de nasjonale minoritetene, rom og romanifolket/tatere, er reising ofte en del av levesettet. Ved søknad om permisjon i forbindelse med reising gjelder bestemmelser i opplæringsloven. 
 

Har du barn som har behov for særskilt norskopplæring?

En minoritetsspråklig elev har rett til særskilt norskopplæring frem til eleven mestrer norsk godt nok til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har eleven rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring dette vil i så fall komme i tillegg til særskilt norskopplæring.  

 

Henvisninger til lovverk og sentrale bestemmelser

  • Barnekonvensjonen sikrer barns demokratiske rettigheter. De samme rettighetene er inkludert i barnehagens og skolens eget lov- og planverk.  

  • Barnehageloven 

 
 

Et "skoleeksempel"

Enkelte kommuner har et felles årshjul som forplikter både barnehagen, SFO og skolen å sikre barn en trygg og god overgang. Målet med dette arbeidet er å sørge for at barnets behov for trygghet i overgangsprosessen blir ivaretatt, og opplæringen kan tilpasses det enkelte barn fra første skoledag. Dette innebærer at alle barn blir kjent med skole og SFO gjennom felles aktiviteter eller besøk. F.eks. får alle barn besøke sin egen skole når de skrives inn, andre skoler arrangerer «bli kjent-dag». Skolen blir kjent med eleven gjennom et skjema foreldrene fyller ut, og/eller gjennom møter mellom foreldre, barnehage, SFO og skole. Dette er med på å trygge skolestarten til både barn og foreldre, og gjennom et slikt årshjul kan også foreldre få innflytelse på overgangen fra barnehage til SFO og skole. Videre er skolen kjent med og bygger videre på barnas erfaringer fra barnehagen, og like så er barnehagen kjent med og legger opp til å gjøre barna best mulig rustet til det som møter dem på skolen, faglig, sosialt og på andre måter. Årshjulet skal også sikre en god overgang for de barna som ikke går i barnehage. 

Gode eksempler:

Noen kommuner og skoler har laget gode overgangsordninger. Vi deler noen av disse med dere.