FUG-medlem Henrik Gaup og FUB-medlem Miriam Paulsen

FUB-medlem Miriam Paulsen og FUG-medlem Henrik Gaup har stått i spissen for å få i gang denne konferansen i regi av samisk foreldrenettverk.

- Mange samiske foreldre har et behov for å snakke sammen om felles utfordringer. Den største saken er barnas muligheter til å få et barnehage- og skoletilbud som ivaretar samisk språk og kultur, sier Paulsen.

Sammen med Henrik Gaup ønsket de velkommen til konferansen og gav ordet til sametingsråd Mariann Wollmann Magga.

Mariann Wollmann Magga Sametinget
(Foto: FUB og FUG)

Få inn i lovverket

- Fortsatt er det altfor mange barnehager og skoler som ikke har et samisk tilbud. Det er viktig at det blir forankret i lovverket. Språk og kultur må utvikles og tilbys vår barn, sa hun i sin hilsen.
Magga viste til tidligere samisk foreldrenettverk som blant annet medførte at en lokal avdeling på Røros ble opprettet. De har nå fått en samisk barnehage. – Det nytter å stå sammen.

- Alle foreldre er viktige for sine barn. Derfor er denne foreldrekonferansen så viktig, sa FUG-leder Gunn Iren Müller i sin hilsning til deltakerne.

Asta Mitkija Balto
(Foto: FUB/FUG)

Barneoppdragelse

Professor Emerita Asta Mitkija Balto, holdt foredrag om den historiske utviklingen i samisk barneoppdragelse.

Oppdragelsen har vært tuftet på å lære barn og unge å mestre ulike situasjoner i den samiske hverdagen. Dette har blitt mistolket som ”fri oppdragelse” og har blitt møtt med skepsis og fordømmelse fra samfunnet rundt.

- De barna som klarer seg best er de såkalte ”overgangsbarna”, som har vokst opp i begge kulturer og greier overgangene godt. Men dessverre har mange unge etter hvert valgt å droppe det samiske fordi det blir for krevende. De må bytte ”harddisk” fra samisk til norsk, sa Balto.

John-Marcus Kuhmunen
(Foto: FUG/FUB)

Spesialpedagogikk

Avdelingsleder John-Marcus Kuhunen ved SEAD (Samisk spesialpedagogiske støtte), Statped nord, mente at det å ha en funksjonsnedsettelse for samiske barn og unge gir dem ofte et dobbelt handicap.  Språk- og kulturbarrierer kommer i tillegg.

- Å ha en funksjonsnedsettelse har vært tabu- og taushetsbelagt i samisk tradisjon. Samene ønsker å klare seg selv og ikke være til bry. Og de har ofte sverget til sine egne behandlingsmetoder, sa han.

- Tospråklighet fremmer et barns utvikling, også de funksjonshemmedes. Et likeverdig tilbud handler om å ivareta barnets rettigheter. Samiske barn med funksjonsnedsettelse skal synliggjøres og anerkjennes og få likeverdige tilbud, la han til.

SEAD gir hjelp både på individ- og systemnivå og har materiell og hjemmeside.

Torjer Andreas Olsen
(Foto: FUB/FUG)

Skolen arena for fornorsking

Torjer Andreas Olsen, førsteamanuensis ved Senter for samiske studier ved UiT redegjorde for fornorskningspolitikken der skolene ble en arena for å lære barna det ”rene og dannede norske språket”.

- Det fins mange nyanser og historier om dette, men tendensen er ganske lik. Religionen forsvant, språket forsvant og dermed hele den samiske identiteten, sa han.

Da fornorskningsprosessen var over var samene så å si blitt usynlig i skolebøker og skoleverket. I M74 (Mønsterplanen fra 1974) var samene viet svært liten plass.

I M87 (Mønsterplanen fra 1987) skjedde det en endring i planverket. Den inkluderer samiske tema, men først og fremst reindriftskulturen.

I 1997 kom endelig den samiske Læreplanen, L97S. Da hadde den politiske kampen siden 1974 spilt inn, foruten ILO-konvensjonen.

Yngste på samsik foreldrekonferanse
(Foto: FUB/FUG)

Barnehagene

For barnehagenes del ble det stilt nye krav i den nye rammeplanen fra 2006. Her ser man for første gang barnehagene i det helhetlige utdanningsløpet.

Samiske barn får spesiell oppmerksomhet og skal gis spesielle ressurser og rettigheter. De skal få gå i barnehager basert på egen kultur og språk, uansett hvor de bor i Norge.

- Det har fått utdanningene til å skjelve, fordi det jo ikke fins nok kompetanse, sa Olsen, som har skrevet boka ”Et land uten folk” om rammeplanen for barnehagene og urfolk. Han er i gang med videre forskning på feltet.

Bård Magne Pedersen, fylkesmann i Troms
(Foto: FUB/FUG)

Hjertespråket

Leder for utvalget som la frem NOU 2016: 18 Hjertespråket, Bård M. Pedersen, fortalte om arbeidet med utredningen.

- Vi fikk et vidt mandat for å se på lovverk, ordninger og tiltak med utgangspunkt i de samiske språkene. Vårt utgangspunkt var at samiske språk er truede språk. Det trenges flere språkbrukere for at språkene fortsatt skal være levende språk.

- Vi ble bedt om å finne såkalt ”lavthengende frukter”, det vil si tiltak som lett kan la seg gjennomføre, sier Pedersen som også er fylkesmann i Troms.

Etter 21 møter la utvalget frem rundt 100 forslag. Han anser hvert 4. tiltak som lett gjennomførbart.

- Det å sikre et samisk språktilbud gjennom hele utdanningsløpet er viktig, og det trenger ikke å koste så mye. Men det må en lovendring til. Vi ser at det er et stort frafall i skolen, sa Pedersen.

Her er FUGs høringssvar på NOU 2016: 18 Hjertespråk

Bård M. Pedersen, fylkesmann i Troms
(Foto: FUB/FUG)

- Mer av det som virker!

Han og utvalget har konkludert med at det må gjøres mer av det som virker, nemlig å satse på det samiske språket i barnehage og skole:

- Hvis vi vil noe med å vitalisere og ta tilbake det samiske språket, så må vi begynne der og gjøre alvor av det. Vi er ikke i nærheten av det som trengs, sa Pedersen.

Utvalget kritiserer Sametinget for å bruke pengene på for mange ulike ting som ikke virker – og altfor for lite på barnehageområdet.

- Vi foreslår faktisk en lovfesting av et samisk barnehagetilbud i alle kommuner. Jeg lurer på om det er noen som har lest det? Det har vært merkelig stille om det, sa han.

Samisk foreldrekonferanse
(Foto: FUB/FUG)

Forvaltningsområdet

NOU`en ser også på definisjonen av hva som er samisk forvaltningsområde. I dag flytter stadig flere fra disse områdene og inn til større byer og tettsteder. I Troms bor nå 44 % av samene i Tromsø by, som er utenfor forvaltningsområdet.

- Det er ventelister i de samiske barnehagene i byen. Hvis vi ikke skal tape denne kampen, må vi få Tromsø by over i forvaltningsområdet, påpekte han.

Bruk av samisk språk i omsorgs- og helsevesenet, ved tilsyn og klageordninger er også noen av forslagene. Og Pedersen er spent optimistisk på oppfølgingen av rapporten:

- Vi må utnytte det paradigmeskiftet som er nå.  Det er dere som sitter her i salen, foreldre, lærere og mydigheter, som kan få ting til å skje, sa han.

Laila A. Nutti og Ylva Jannok Nutti
(Foto: FUB/FUG)

Identitet og tradisjon i barnehagen

Førsteamanuensis Laila Aleksandersen Nutti og prosjektleder Ylva Jannok Nutti fra Samisk Høgskole snakket om betydningen av samisk tradisjon og identitet i barnehagene. 

- Barna har sin egen identitet. Hvordan høre barnets stemme og ta vare på denne identiteten? I barnehagen må de voksne være seg bevisst at de også formidler verdifull kunnskap om tradisjoner og språk når de leker med barna, sa Laila A. Nutti.

- Jeg håper dere husker de små hverdagslige tingene. Samiske ord, språk og tradisjon kan bakes inn i det daglidagse, sa Laila A. Nutti.

Som tidligere FUG-medlem tok hun i sin tid initiativet til en foreldrekonferanse og var glad for å se den realisert. Hun spurte:

- Trenger vi et eget foreldresamarbeid for den samiske barnehagen? Ja, svarte hun selv.

Hennes medforsker Ylva Jannok Nutti var også opptatt av å være tilstede i øyeblikket, i hverdagen med barna og la språk og tradisjon få naturlig plass. – Det gir barnet danning og utvikling, sa hun.

Jannok Nutti var også opptatt av å ivareta kultur og språk ved overgangen fra barnehagen til skolen og fra skolen til lokalsamfunnet.

Samisk foreldrekonferanse oversikt bak
(Foto: FUB/FUG)

Veien videre

Mange deltakere i salen tok ordet og takket arrangørene for et godt og meningsfylt seminar. Flere ytret ønske om å videreføre et foreldrenettverk.

Det ble vektlagt at NOU må følges opp og at dette blir et svært viktig dokument i tiden som kommer.

Et annet forslag var at Sametinget bør få en egen kontaktperson som følger opp barnehage- og skolesaker overfor myndighetene.

Foreldrekonferansen var støttet av UiT, Sametinget, Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Finnmark i tillegg til FUG og FUB .

Ung samisk deltaker på foreldrekonferansen
(Foto: FUB/FUG)
Laila A. Nutti med foto
(Foto: FUB/FUG)
Samisk foreldrekonferansen plenum
(Foto: FUB/FUG)
Samisk foreldrekonferanse 3
(Foto: FUG/FUB)