Tirsdag 2. desember ble årets resultater fra nasjonale prøver lagt frem av Utdanningsdirektoratet. Prøvene måler elevenes kompetansen i grunnleggende ferdigheter på ungdomstrinnet i lesing, regning og engelsk.

I høst har ca. 60 000 elever på 8. trinn gjennomført nasjonale prøver i alle de tre fagene. I tillegg gjennomførte ca. 60 000 elever på 9. trinn de samme prøvene i lesing og regning. Også 5. trinn har deltatt, men de resultatene blir offentlig 9. desember.

Guttene presterer noe bedre enn jentene i regning, mens jentene presterer noe bedre i lesing. I engelsk presterer guttene og jentene likt. Ulikheten mellom gutter og jenter varierer litt fra fylke til fylke, men det er ikke så store forskjeller. Oslo og Akershus kommer generelt best ut på landsbasis.

Ikke et skole-NM!

- Dette er ikke et NM i skoleprestasjoner. Det er en ”her-og-må-måling” av elevers kompetanse som først og fremst skal brukes til å justere og forbedre undervisningen på skole og mot den enkelte, sier FUG-lederen.

Hun er opptatt av at resultatene ikke førere til en debatt om A- og B-skoler.

Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeieren og på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg skal prøveresultatene bidra til å styrke skolens og lærernes arbeid med underveisvurdering.

- Når elever måles, må hensikten være at man mellom målingene fyller på med/endrer det man ser mangler i undervisningen, sier hun.

- Om foreldrene involveres på en god måte, kan alle bidra til et positivt fokus på læring og et løft for hele skolen.

Tre endringer

I år er det gjort tre endringer i de nasjonale prøvene for å skape økt bevissthet og enklere oppfølging av resultatene.

For det første kan nå nasjonale prøver i regning og engelsk brukes til å måle skolers og kommuners utvikling over tid. Resultatene blir dessuten presentert på en ny skala, basert på samme modell som PISA-undersøkelsen, noe som gjør at resultatene blir mer presise, og mulighetene for å følge opp blir bedre.

I tillegg får lærerne et nytt digitalt verktøy som gjør det enklere å sette seg inn i resultatene og å følge opp  enkeltelever.

Frem til nå har poenggrensene for hvert mestringsnivå blitt satt på nytt hvert år. Fra og med i år setter Utdanningsdirektoratet grensene for hvert av nivåene fast. Dette gjør det meningsfullt å se endring i prosentdelen elever på hvert nivå fra ett år til et annet. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem på 8. og 9. trinn.

Det nye poengsystemet og designet gjør det også enklere for elevene å sammenligne sine egne resultater fra år til år for å se hvilken faglig utvikling man har hatt fra 5.- 9.-klasse.

- Brukt på den rette måten tror jeg nok de nasjonale prøvene kan være gode verktøy for både elev og lærer og ikke minst foreldre, sier Elisabeth Strengen Gundersen.