Bygg- og anleggsungdom (Foto Colourbox)

Vogt pekte på at det som kjennetegner den norske fag- og yrkesopplæringen er stor aldersspredning. Snittalderen for fullført yrkesopplæring i Norge er 28 år, og dette har holdt seg stabilt over lang tid.

Men med Reform 94 fastsatte man normen for fullført videregåendeløp til fem år. Det betyr at eleven ikke bør være mer enn 22 år når hun er ferdig. Etter det registreres det som frafall.

- Hvis vi da ser på den høye snittalderen på fullført yrkesløp, sier det seg selv at mange ikke fanges opp av fullført-statistikken. Flertallet av de som fullfører er over 22 år, men de havner altså i frafallsstatistikken, sa han.

Kristoffer Chelsom Vogt UiB
(Foto: FUG)

Yrkesfagene blir dømt

I Norge har som kjent frafallstallene holdt seg ganske stabile i 20 år: 1 av 3 unge fullfører ikke videregående opplæring, og det største frafallet skjer fra yrkesfaglige retninger.

Vogt mener Norge har seg selv å takk for at mange unge – og foreldrene – ser på yrkesfag som høyrisikovalg når de skal velge videregående. Det ensidige fokuset på frafall er negativt for både fagenes renommé og for samfunnet generelt, mener han.

- Yrkesfagene blir dømt ut fra artianernes norm om fullføring, som vil si et direkte løp rett fra ungdomsskolen og inn i treårig videregående. Dette er middelklassens norm og ideal for utdanning: et liniært løp, mener Vogt.

Han viser til andre land, som Danmark, som har satt 25 år som aldergrense for fullføring. EU har 23 år.

– Andre land er mer tålmodige i sin definisjon enn oss. De tar hensyn til at noen trenger lengre tid og går andre ruter, sa Vogt.

Utenforskap

NOVA-forsker Christer Hyggen snakket om de unge som faller utenfor både arbeid og utdanning – de såkalte NITerne (not in education and training).

Andelen NITere er ganske likt i Skandinavia og i Norge utgjør de ca 5 % av de 30 % som er definert som frafallselever i videregående.

Det å stå utenfor både skole og jobb medfører en utenforskap som kan få livslange og alvorlige konsekvenser for den unge. Men forskningen er delt på hva som virker.

Tilby annet løp

- Det som likevel er et gjennomgående trekk for de som har greid å komme seg på sporet igjen, er at de har møtt en viktig voksen som har sett og støttet dem. En lærer, trener, slektning eller andre.

- Disse unge sier de har opplevd å bli møtt av personer, ikke systemer. Det har betydd en forskjell, sier Hyggen.

Han kom med følgende oppfordring til rådgivere og foreldre:
- Det er viktig å si til de unge som har ”droppet ut” av det vanlige løpet en periode at de ikke er dømt til å være demotiverte resten av livet. Motivasjonen kan komme tilbake.

- Og understrek for all del at det å velge yrkesfag ikke er en blindvei, heller ikke for såkalt "skoleflinke", la han til.

Men ungdomsforskerne mener også det trengs tiltak på systemnivået:

- Vi må sikre et system som tilbyr de unge en annen takt og alternativer ruter for å  gjennomføre utdanningen, sa Christer Hyggen.

Se mer fra Ungdatakonferansen 2015 her.

Les en annen nettsak fra Ungdatakonferansen 2015 her.

Se LO og NHOs krafttak for yrkesfag, som FUG støtter.