Et høyst uvanlig skoleår nærmer seg slutten. Med lavere terskel for fravær og mer hjemmeskole ønsket FUG å finne ut hvordan foreldre har opplevd året i forhold til fravær, hjemmeundervisning og dialog med skole. På oppdrag fra FUG gjorde Opinion i mars en undersøkelse blant 1000 skoleforeldre med barn fra første trinn på grunnskolen til og med første trinn på videregående.  

De spurte er foreldre fra alle deler av landet og fordelingen gjenspeiler befolkningstettheten 

Så mye som åtte av ti foreldre oppgir at barnet deres har hatt perioder med hjemmeskole det siste skoleåret. Andelen er høyest blant foreldre med 1.- 4.-klassinger (32 prosent), og faller med økende skoletrinn.  Tallene er overraskende høye, spesielt når de yngste barna skal være høyest prioritert.  Dette viser at krisesituasjonen mange steder har vedvart og preget undervisningssituasjonen, også når skolene ikke lenger er stengt. 

Dialogen bekymrer fortsatt

En velfungerende hjemmeskolesituasjon er avhengig av tilrettelegging og god dialog mellom skolen og hjemmet. Tre av ti foreldre meldte at dialogen ved hjemmeskole har fungert bedre i løpet av dette skoleåret enn det gjorde under nedstengningen i fjor vår. Samtidig sier 56 prosent at skolens informasjon og tilrettelegging har vært omtrent på samme nivå som våren 2020, mens åtte prosent melder om en dårligere dialog nå enn da. 

– Når vi nå ser at 56 prosent av foreldrene opplever at dialogen er på samme nivå som i fjor, og noen også mener den er dårligere, så blir jeg bekymra. Funnet vi gjorde i undersøkelsen i fjor viste både utfordringer og mangler i dialogen mellom skole og foreldre. Vi hadde derfor håpet at mange flere meldte om en bedre dialog i år. Ut fra svarene vi nå sitter med kan det se ut til at det er en del skoler som har strevet med å justere praksisen siden i fjor vår, sier FUG-leder Marius Chramer. 

Da FUG undersøkte dialogen etter de tre første ukene med nedstengning i 2020 meldte 44 prosent at de ikke hadde hatt direkte kontakt med skolen. Altfor få skoler hadde informert om hjemmeundervisning, og foreldrenes mulighet til å følge opp skolens bruk av digitale verktøy. Dessuten så vi at dialogen foregikk på mange ulike plattformer, både trygge og mindre trygge, noe som gikk utover elevenes personsikkerhet, og som også førte til at lærerne måtte jobbe langt utover sin normale arbeidstid. 

Ville ha hjulpet lærerne

Undersøkelsen ble gjennomført mellom 2. og 15. mars i år. Fra pandemiens første dager har FUG og Chramer bedt myndighetene om å få på plass en veileder. I fjor vår lovet kunnskapsminister Guri Melby å følge opp behovet for en veileder for hjemmeskole med Kunnskapsdepartementet. Ett år senere mangler man stadig en plan for dialog med foreldrene om undervisning i krisetider.  

Undersøkelsen bekrefter også at fraværet har vært høyere enn normalt på grunn av de strenge reglene for smittevern. 26 prosent oppgir at barnet deres har hatt høyere fravær enn normalt dette skoleåret. Halvparten av disse oppgir at skolen i stor grad har lagt til rette for at barnet kan følge undervisningen hjemmefra. To av ti svarer at skolen i liten grad har tilrettelagt for undervisning hjemmefra.  

- Lærerne har gjort en kjempejobb i klasserommet, men jeg mener de kunne fått bedre hjelp fra myndighetene. Vi i FUG tror at en konkret og praktisk rettet veileder ville ha lettet skolens arbeid i den krevende situasjonen lærerne har stått i. Vi kan se tilbake på et drøyt år med pandemi. Krisen er ikke over og det kan fort komme nye samfunnskriser eller pandemier som krever hjemmeskole i fremtiden. Den aktive bruken av smitteveilederne viser at veiledere blir brukt og at de fungerer, sier Chramer.  

FUGs undersøkelser peker for eksempel på et behov for å tydeliggjøre: 

  • Hvem som har hovedansvaret for dialogen mellom hjem og skole. 
  • Til hvilke tider på døgnet man kan kommunisere. 
  • Hvilke kanaler dialogen skal foregå i. 
  • At personvern og GDPR må ivaretas. 

Ikke ivaretatt sosialt

Et annet svar fra foreldrene som bekymrer han minst like mye er hvordan barna er ivaretatt faglig og sosialt inneværende skoleår. Tre av ti foreldre mener at barnet er dårligere ivaretatt faglig dette skoleåret enn i en ordinær skolehverdag. 61 prosent mener barnet er ivaretatt som vanlig, mens fire prosent melder om en bedring.  

- Vi ønsker ikke å spekulere i årsaken til at så mange som tre av ti mener at deres barn er dårligere ivaretatt faglig, men får tilbakemeldinger om at stadige skifter mellom gult og rødt nivå eller veksling mellom fysisk tilstedeværelse og hjemmeskole oppleves krevende. Samtidig vet vi at strenge smittevernregler også har ført til høyere fravær blant ansatte og tilsvarende bruk av vikarer. Det påvirker faglig innhold og kontinuitet i undervisningen, sier han.

Mye hjemmeskole og mindre kohorter har gått utover det sosiale. 47 prosent av de spurte opplever at barnet er dårligere ivaretatt sosialt i skolehverdagen dette skoleåret.  

- Vi vet at det har vært et krevende år for barn og unge, men det er overraskende at så mange foreldre sitter med en følelse av at barnet er dårligere ivaretatt. Vi vet at små kohorter har fungert for mange, men det er også mange som lider når ikke alle kan leke med alle. Det er også mange som lider dersom de er i en kohort der de ikke har det trygt og godt. Du kommer deg ikke unna i timer eller friminutter. De fleste risikerer å bli sårbar i en slik situasjon, du trenger ikke å ha med deg en ballast fra før, sier FUG-lederen og anerkjenner også at det for noen også har vært positivt med mindre grupper og faste voksne til stede.   

En av fire har mistet foreldremøter

Chramer mener det er viktig at skolen og foreldrene tar et felles tak for å sikre trygge og gode klassemiljøer når pandemien når sin ende og elevene igjen kan omgås normalt. Her vil vi anbefale et systematisk samarbeid mellom skolen, foreldreråd og FAU for å sikre at man tar de riktige grepene for å få det sosiale samværet inn på rett kjøl igjen.  

For å få til dette er det avgjørende å få på plass foreldremøter igjen. Smittevernregler har skapt store utfordringer hele inneværende skoleår. Så mye som 24 prosent oppgir at det ikke har blitt gjennomført foreldremøte. 47 prosent oppgir at det er gjennomført digitale foreldremøter, mens 36 prosent melder om at skolen har gjennomført fysiske foreldremøter. 

- At så mange som 240 av 1000 foreldre melder om at det ikke er gjennomført foreldremøte i det hele tatt er noe vi ser svært alvorlig på. Skolene er pålagt å arrangere foreldremøter hver høst, så her er det mange som rett og slett ser ut til å ha gitt blaffen i elementært foreldresamarbeid. Foreldremøter er ekstremt viktige informasjonsarenaer der også foreldrene selv kan stille spørsmål å komme med innspill, sier Chramer og forventer at alle skolene gjennomfører foreldremøter til høsten.  

- Må lære av pandemien

Når det gjelder halvårlige samtaler med elev og foreldre så oppgir åtte av ti at disse er gjennomført, fysisk eller digitalt. 

- Men her hører det med til historien at 14 prosent ikke har fått halvårlige samtaler fysisk eller digitalt. De lovpålagte møtepunktene mellom hjem og skole må ivaretas, også i krisetid, både for å sikre dialog med hvert enkelt hjem og foreldregruppen som helhet. FAU kan være en støtte og hjelp for skolen i dette arbeidet, spesielt i gjennomføring av foreldremøter. 

- Vi er nødt til å gjøre endringer og lære av pandemien. Noe av det viktigste vi må ta med oss er hvor avgjørende det er å avklare forventninger mellom hjem og skole for å bidra til et bedre opplæringstilbud. Det får vi med en veileder, avslutter Chramer. 

Hele undersøkelsen LASTES NED HER

LES OGSÅ: - 44 prosent av foreldra hadde ikkje kontakt med skulen